Den ligger lett tilgjengelig med to små broer ut til seg.
Det varierer mye fra år til år hvor mye fugl, orm og insekter det er der. Det har vært noen år med mindre orm der ute nå. Da jeg startet der ute i 2003, og med 9 faste ormer, har dette antallet redusert seg kraftig. Det har til og med vært ormefrie år der ute. I 2010 var første året en orm etablerte seg der ute igjen, etter tre år uten. Det var et gledelig gjensyn av det vårslappe reptilet.
I 2007 prøvde jeg å arrangere en fototur med biofoto for å se ormer. Det var da første året helt uten hoggorm. Menneskenes inntreden i deres lille verden der ute var skyld i at de ikke var der lenger. Frykt og uvitenhet for hoggormen gjorde de til et utsatt bytte for vandalisme.
Jeg skal ikke legge bare skyld på menneskenes herjinger der ute heller, for det er også en tydelig sammenheng mellom de ulike fugle, plante og dyreartene der ute. Når det er lite planter og blomster er det også lite insekter. Ved få insekter er det ikke nok salamandere heller, som er hoggormens favorittmat.
I fjor var to ormer på den faste plassen. Fasinasjonen for de kom tilbake, sammen med en styrket trang til å verne om disse krypdyrene. Jeg håper at 2011 blir et styrket år, sett i ormens øyne.
I lokalpresse har jeg observert at fugler også er på tilbakegang. Er dette nok et tegn på at det ikke er nok føde? Det er sikkert enkelt å skylde på overfiske og forstyrrelser, men jeg tror vi må se dette i et større perspektiv. For eksempel hvis det er en relativt tørr vår, vil det være få dammer og pytter til å legge insektegg der ute. Dette får følger for andre som er avhengig av disse til pollenspredning og mat.
Jeg vil henstille til at vi observerer og nyter Gjetøya dette året. Lar ormer og fugler være i fred. Vern om den lokale perlen som ligger der ute i Onsøyskjærgården.